Jeg må si at å velge forlover må være ett av de vanskeligere valg her i livet. Hvordan skal du liksom velge? Den personen som alltid har vært med deg? Den personen du er med nå? Den personen du har opplevd mest sammen med? Den personen som vet mest om deg? Ja, det er veldig vanskelig.. Og siden jeg er født vingle Petter, måtte jeg bare velge to. 
Jeg valgte søte Gjertrud, som jeg har vært sammen med fra hun kunne gå, og jeg kunne se (ikke langt ifra uansett). Vi har opplevd helt ekstremt mye sammen, og vi kan se på hverandre og bare le, for vi vet akuratt hva den andre tenker. 
Viss det er noe sprøtt jeg vil gjøre, noe som er helt sykt harry og guttete er det uten tvil Gjertrud som er den heldige, å få være med. Men det er også hun som får de lange og triste eller happy samtalene. Vi tok alltid tiden på hvor lenge vi snakket. Det var tider det.. (ler litt når jeg tenker på det). 
Den andre forloveren min er Ingunn, som er den personen, jeg ble kjendt med på en random måte, og ikke hadde trodd jeg skulle gå sammen med. Men det ble som hånd i hanske, og det føles som om vi har kjent hverandre alltid. Vi kan tulle, og bare ikke gjøre noe, men alikevell ha det gøy. 
Disse tuttene er det beste bevis og eksempel på en god venn, og på hvordan venner skal være. Så jeg valgte å ha både barndomsvenn, som kjenner meg slik jeg alltid har vært, og den som har vært med meg i hele fjortissperioden, og sett meg på mitt verste. Synes de fantastiske jentene forkjente ett eget innlegg. Jeg er takknemlig!
esterdahl.wordpress.com 